tirsdag 7. januar 2014

Constance Ring

Dette er meg i dag. Host.

Amalie Skram og bronkitt. Sjukmelding og hostedråpar som gjør meg skikkelig kvalm. Skram og sjukmelding er bra. Eg begynte på Constance Ring før jul, men hadde meg ei lita pause medan eg las ei julebok. No har eg kun 60 sider igjen, og kjenner eg er glad for at ho endelig har funne meining med tilværelsen sin. Enn så lenge. Dette er debuttboka til Skram. Skrive i 1885, altså 96 år før eg var fødd. Men følelser kan ein kjenne igjen. Og dessverre også argumentasjonen i boka. Diskusjonane om forskjellane på mann og kvinne. Vi har virkelig ikkje komt så veldig langt. Eller - det var feil. Vi HAR komt langt, men det er langt igjen!
"Men si meg, her. pastor," sa Constance med dypere stemme, "hvis det nu var en mann hvis hustru stod i begrep med å føde et barn, som f.eks. hans kontorbud var far til, ville De så også komme med dette: Ingen kristen mann forlater sin hustru?" Hun så på ham med et nesten fiendtlig blikk.

"Her er forholdene forskjellig. - Når en kvinne faller på dette området, røber det en stor fornedrelse, en så dyp moralsk fordervelse at hennes nærværelse i hjemmet må ansees for besmittende."

"Ja, man er nu så vandt til å høre det, men jeg tror ikke lenger på dette med denne store forskjell," sa Constance trossig. (s.109 og 110)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så kjekt at du leggjer igjen ein kommentar!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...