tirsdag 15. juli 2014

Galdhøpiggen - frå Juvasshytta

Laurdag 5.juli gjekk eg, mamma og pappa opp på Galdhøpiggen (2469 moh) frå Juvasshytta (1841 moh).
 Vi var mange som gjekk frå Juvasshytta, mellom 100 og 150 vil eg tru. Her står vi og får utdelt seler som vi skal bruke når vi krysser breen. Turen er delt i tre; først fram til Styggebreen, så over den i tau, også siste delen opp mot toppen. De reknar rundt 3,5 timar opp.
 Her ser vi litt av vegen vi gjekk frå hytta. Galdhøpiggen er den toppen du skimtar til venstre for varden midt i biletet. Været var flott - enn så lenge.
I lengde gjekk vi 5,3 km kvar veg. Før vi kom til Styggebreen var det fleire snødekte områder vi gjekk over. Det var enten steinrøys eller snø; så de fleste gjekk etter kvarandre - og holdt godt auge med kvar vi satte beina. Det hadde vore dumt å vrikke foten akkurat her!
 Etter ein time var vi oppe ved Styggebreen. Der tok det tid å få klar alle tauene, så her vart det ei god pause. Nokon andre gjekk før oss - her kan ein sjå eit lag heilt øverst ved foten av fjellet, og eit som nett har starta. Vi gjekk samme veg.
 Tauene begynner å bli klare. Flotte Galdhøpiggen i sol i bakgrunnen!
 Tid for mat! Eg hadde baka enegribarer, og KvikkLunch er vel obligatorisk :)
Sidan eg hadde med det store speilreflekskameraet tok eg ingen bileter da vi gjekk over breen. Det tok ca.45 minutter før vi var over på andre sida. No var det blitt tåkete - og vi måtte gå samla også denne etappen. Vanlegvis slepper ein "fri" her, og kan gå som ein vil. På høgre side på biletet er det stort stup. Her blåste det også kraftig, med skikkelige kast som liksom heiv meg mot stupet. Det var fleire snødekte områder også her; ganske morken snø som ein tar eit steg i, for så å ski eit halvt tilbake. Eg fann ein breførar og la meg på hjul i hælane hans de siste 20 minuttane. Eg ville IKKJE gå meg vill! Denne delen vart ganske tøff sidan det blåste slik, rett i mot eller i sida slik at eg nesten datt mot stupet; i tillegg til våt snø. Men så plutselig dukka hytta opp frå tåka - og eg var oppe på toppen!!
 Her er toppen - og utsikta! Eg var ikkje skuffa over at eg ikkje såg noko; kom igjen! Eg var på nord-europa sitt høgaste fjell - korleis kan ein vere skuffa?? I ettertid har eg sett bileter i klarvær - og det er magisk, men eg skal nok tilbake :)
Her ser eg ned til hytta. Så tåkete var det. Eg hadde brukt 3 timar opp, innkludert pauser før og etter breen.
 Det blåste godt på toppen. Eg satte meg etterkvart ned og venta på at mamma og pappa skulle komme fram frå tåka. Etter at de var komt opp åt vi litt lunch, gjekk opp på toppen igjen, handla litt inne i hytta - også begynte folk å bevege seg nedover igjen. Vi heiv oss på - vi vart fort kalde! Det var kjempegøy å skli ned på snøen, og turen tilbake over Styggebreen gjekk radig! Vi brukte kun 2 timar på tilbakevegen.
Etter ein deilig dusj og tid til å ligge på senga å lese, gjekk vi ned i resturanten for å spise buffet med mykje nydleg tradisjonell norsk mat. Rømmegraut til forret og berre luksus! No var det skina opp igjen, og Galdhøpiggen kom fram.
 Frukt, ost og vanilje panna cotta til dessert. Vi vart stappmette og fornøyde!
 Utsikt over nokon av de flotte fjella i Jotunheimen. Heilt fantastisk!
Vi hadde to netter på Juvasshytta, så søndag reiste vi igjen. Eg skal absolutt gå denne turen på nytt, og da skal mann og barn vere med. Med sine 604 høgdemeter er det ikkje ein altfor tøff tur, men underlaget var utfordrande, og eg såg mange slitne unger og ungdommer på veg opp. Eg var SÅ GLAD for at eg gjekk utan barn, og KJEMPEGLAD for at eg har så spreke foreldre at de ville vere med! Dette var nemleg julegåva frå meg til dei i fjor. Spørs om eg klarer å toppe den i år! ;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så kjekt at du leggjer igjen ein kommentar!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...