Leik med ord

Eg ser jo at vi utvikler ein ganske så sær familiehumor, og når eg ser at ungane ler av noko gjør eg sjølvsagt meir av det. Å late som om eg er heilt korka mellom øyrene får de til å le KVAR GONG!

Med førsteklassing i hus er det mykje fokus på ord. Leike med ord er finfint - det gjør vi masse. Som typisk kvardagssamtale:

Voksen: Kva har du gjort på skulen i dag?
Storebror: Gjett. Det begynner med F.
Voksen 1: Hmmmm
Voksen 2: Fjerte!
Storebror: HAHAHAHAHAHAHA
Voksen 1: Neivel? Fikse frysaren!
Storebror: HAHAHAHAHAHAHA
Voksen 2: No veit eg det! Rrrrase rrrundt på rrrrobotføtter!
Storebror: HAHAHAHAHA nei det er ikkje med F HAHAHAHAHAHA

Eg prøver å få de til å skjønne kvifor humor og hufar er morsomt. Jakaya og Neinils. Og den siste tida har eg med vilje bytta ut ordet "sjokk" med "karasjokk". Men det er ikkje alle som skjønnar leiken.

Lillesøster sovna ved Puste etter ein travel barnehagedag sist veke.

Når eg hostar om morgonen, og lillesøster kjem løpande frå stua "Mamma! Puste fikk heilt karasjokk når du hostar!"

Eg synas det er skikkelig morsomt, men eg vil ikkje at ho skal tru at det faktisk heiter karasjokk. Hmm, trur eg må bedrive litt brannslukking.

PS. Lillesøster trudde lenge det hette "Elle komelle" på "Elle melle"-regla. Det synas eg var så søtt at eg (og de andre to) har begynt å seie det sjølve. Prøv! Det er gøy!